ENG0100.

Det å tro at man kan vandre langs kysten på Sørlandet uten å støte på turister er i beste fall en misforståelse. Er man uheldig, forviller man seg inn i campinghelvetet og i verste fall blir man også oppdaga.

Turister. Norsk snakker de ikke – ikke et ord, men veien? Veien skal de spørre om. Og hva var nå egentlig forskjellen på “right” og “left” og hvordan forklare at “ja, jeg er vokst opp her”, men “nei, jeg aner ikke åssen du skal komme deg til en finere strand, bare fordi denne ikke er bra nok for deg”.

Sørlandsidyll. Fint er det (å æ siår d’ikke for å kyde), men engelsken min trenger oppussing og camping i vogn, med tilhørende barn og hund(er), klarer jeg meg foreløpig uten .