La Norvège? Douze points!

Det er offisielt: jeg digger Grand Prix. Jeg har lenge gjort mitt ytterste for å skjule det, men nå går det ikke lenger. Musikken strømmer ut av høytalerne, lyset nærmest flommer over på scenen og artistene glitrer. På rekke og rad kommer sangene og de både fenger og fenger (absolutt) ikke. I brorparten av tilfellene har jeg ingen anelse om hva artistene egentlig synger om, men det har jeg ikke tid til å tenke på nå.

Det hele går så fort og før jeg aner det er det tid for å stemme. “Kom igjen! Votez!” De russiske programlederne har begynt å rope og jeg skjønner ikke lenger hvilket språk de prøver å snakke. Norge har spilt, det er alt som telles. Så kommer det uunngåelige … “og husk at du ikke kan stemme på ditt eget lands bidrag”, sier dommerne og i et øyeblikk kjenner jeg på skuffelsen.

Men ikke lenge. Plutselig går det opp for meg at “JO, det kan jeg!” Jeg drar fram den franske mobilen. Jeg sender en melding, jeg sender to og Frankrike svarer. De sier: “merci d’avoir voté pour la Norvège!” og jeg tenker at jeg egentlig ikke gjør noe annet enn det jeg plikter til. Jeg leser resten av meldinga og det står: “Il vous reste encore quelques minutes pour continuer à voter… A tout de suite”.Frankrike håper på å sees igjen og snart, så jeg sender én melding til. Jeg sender den fjerde og jeg kan ikke lenger la være å tenke at jo, jeg var der… jeg hjalp Alexander Rybak fram mot finalen i 2009.

…Ennå ikke fått nok av Grand Prix sier du? Fortvil ikke, for det er bare én dag igjen til i morra. Er du derimot litt lei og kanskje en av dem som fremdeles ikke skjønner helt åssen teksten til hr. Rybak egentlig henger sammen? …Synes du det er litt dumt? Savner du tida da Grand Prix-sangene blei sunget på norsk og føler du kanskje at all engelsken nå om dagen er litt slitsom og at den legger en demper på feiringa di? Fortvil ikke, for  Zahid Ali har nemlig oversatt “Fairytale” for deg… til nynorsk:

Lovlig, gratis… svingende.

Til sommeren lanseres musikktjenesten Wimp som i følge VG.no skal konkurrere med Spotify om flest brukere i nord. Begge programmene lar deg streame, og dermed høre, musikk på nettet. Gratis, eller til en tier om dagen. Jeg liker musikk og sammen med studentlommeboka mi, synes også jeg det er ok med sånne gratistjenester.

Jeg har imidlertid ingen Spotifykonto og det er mulig at jeg heller ikke kommer til å registrere meg hos Wimp når den kommer… det får tida vise. Enn så lenge holder jeg meg til Deezer.com – den franske versjonen, som (ikke få panik) også finnes på engelsk og som av en eller annen grunn har gått de norske teknologijournalistene hus forbi.

Til forskjell fra både Wimp og Spotify krever Deezer verken noen nedlastning, installering eller penger. Alt den ber deg om er å åpne en konto og så lar den deg streame så mye du bare orker. Gratis. Det lønner seg nok å lage et par spillelister og organisere favorittmusikken litt siden søkerresultatene av og til kan virke litt kaotiske, men dette tar ikke lang tid, er heller ikke vanskelig og jeg nekter å klage.

Så… finn deg en favoritt, skru den på og dans. Dans så lenge du gidder og inviter gjerne en venn til å gjøre det samme når du er ferdig.