Det måtte tid til. Tid, sinne, frustrasjon og en tåre attpåtil. Disse tingene måtte til før jeg klarte å logge meg på nettet til SiO. Alle disse tingene og etter kun én uke med trykking og banning (etterhvert på flere språk), skjedde det: knappene var trykket på. De riktig knappene. I riktig rekkefølge: jeg er på nett. Jeg er på Sogn studentby og her skal jeg være resten av sommeren. Jeg og Sogn og all den herligheten den har å by på.
Jeg skriver eksamensoppgave. Jeg labber til Blindern og jeg kjører T-banen mellom Ullevål og Nydalen klokka halv syv om morraen. Stas er det: sommer er det. Det begynner å bli kaldt, men brødet smaker i det minste akkurat så godt som skrevet på skiltet utenfor jobb.. Godt. I alle fall bedre enn baguetter laget på hvitt mel, luft og vann.
Etter to uker med løping, gjør det vondt i kneet. Derfor går jeg. Jeg har funnet veien til Sognsvann, men jeg har mest lyst til å bo på Grünerløkka. Det gjør jeg ikke; jeg bor ved Ullevål Stadion (Wikipedia sier Ullevaal: busstoppet ved Ullevaal stadion sier Ullevål og skiltet ved avkjørselen sier at man kan skrive det akkurat som man vil.) og da er det bare å venne seg til brølene som stiger opp fra avgrunnen en gang i blant. Ikke noe å gjøre med det annet enn å holde seg unna, lese pensum i skogen og håpe på at sola kommer tilbake omtrent når eksamen er ferdig..
Jang lekk: jeg studerer for å kunne spise..
Skriv et svar